Hopp til innhold

Magister militum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Magister militum (latin for «herre/leder av soldatene»; flertall magistri militum) var en tittel opprettet av keiser Konstantin den store som den øverste militære graden i det romerske keiserriket. En magister militum var øverstkommanderende i et bestemt geografisk område, som for eksempel Trakia. Flere magistre ble mektige nok til å ta kontroll over riket med keiseren redusert til en marionett. I gresk kilder er begrepet oversatt som enten strategos eller stratelates, det vil si «hærfører». I Vestromerriket utviklet begrepet til magister utriusque militiæ, «øverstkommanderende». Denne mektige posisjonen ble ofte holdt av makten bak tronen, som blant annet Stilicho, Flavius Aetius, Ricimer, og andre.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]