Hopp til innhold

Liktor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlige uttrykk under Romerriket
Romerske kongedømme
(753 f.Kr.–509 f.Kr.)
Romerske republikk
(509 f.Kr.–27 f.Kr.)
Keiserriket
(27 f.Kr–1453 e.Kr)
Principatet Dominatet
Vestromerriket Østromerriket
Magistrat
Konsul Pretor
Kvestor Promagistrat
Aedil Tribun
Censor Guvernør
Ekstraordinære magistrater
Diktator Magister equitum
Triumvirat Decemviri
Vanlige titler og betegnelser
Pontifex Maximus Legatus
Dux Officium
Prefekt Vicarius
Vigintisexviri Liktor
Magister militum Imperator
Princeps senatus Keiser
Augustus Caesar
Tetrarki Ridder
Politiske institusjoner
Senatet Cursus honorum
Folkeforsamlingene Kollegialitet
Romerretten Romersk borger
Imperium Concilium Plebis

Liktor (fra latin, ligare, «å binde»; rettstjener, livvakt til en høy romersk embetsmann)[1] var en medlem av en spesiell klasse av romerske, offentlige tjenestemenn, som hadde som oppgave å tjene og beskytte magistrater i den romerske republikk og keiserrike som hadde imperium. Opprinnelsen av liktorene går trolig helt tilbake til da Roma var et kongedømme. I henhold til den antikke historikeren Titus Livius kan skikken ha hatt eldre opprinnelse og kom fra etruskerne.[2]

Liktor, tegnet av Cesare Vecellio

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «liktor», Bokmålsordboka
  2. ^ Titus Livius: The History of Rome, Book 1,8, Perseus