Hopp til innhold

Lille julaften

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lille julaften (også kalt tollesmesse, torlaksmesse, sjursmesse og sjulsmesse) er en norsk betegnelse på datoen 23. desember.

Lille julaften i Norge

[rediger | rediger kilde]

Lille julaften gjør mange nordmenn ferdig sine siste forberedelser til julaften. Det er blant annet lang tradisjon med å vaske på dagen. Mange steder i Norge ble senkvelden og natten mot julaften kalt «vaskenatten». Da skulle vegger, bord og benker vaskes, og alle i huset skulle bade og ta på rene juleklær. I Norge er TV-programmet Kvelden før kvelden, som sendes lille julaften på NRK1, ofte et av årets mest sette programmer.

Før var det vanlig å pynte på lille julaften, men i senere tid har pyntingen begynt stadig tidligere. Mange pynter juletreet allerede første uken i desember.[1]

Andre betegnelser

[rediger | rediger kilde]

Tollesmesse/torlaksmesse

[rediger | rediger kilde]

«Tollesmesse» er en betegnelse til ære for den islandske biskop Thorlákr Thorhallsson (1133—1193), som ble gjort til helgen i 1198. I Norge var han først og fremst populær på Vestlandet og i Nord-Norge. Dagen er merket på primstaven med et halvkors.

Sjursmesse/sjulsmesse

[rediger | rediger kilde]

Nordafjells og i enkelte deler av Trøndelag kalles denne dagen for sjursmesse. Opphavet til navnet «sjursmesse» er Sigurd. Det var etter alt å dømme en katolsk høytid i Jämtland, Härjedalen, Trøndelag og Nordland til minne om en hellig mann ved navn Sigurd, kanskje mest sannsynlig den Sigurd som ble den første erkebiskopen i Nidaros (som omfattet nevnte områder) og oppført i dette erkebispedømmes lokalkalender.[2][3] Senere har denne lokale helgentradisjonen på mange steder gått i glemmeboken, slik at opphavet til Sjursmesse ble ukjent, men det ble forsøksvis knyttet til et gammelt sagn om sjura (skjæra) som forsov seg for hu merka ikke forskjell på dag og natt. I dette skiftet, der Sigurd degraderes fra en viktig lokalhelgen til noe heller tvilsomt, ser man en likhet til i forvanskningen «Gammel-Erik», et etter-reformatorisk navn på djevelen – i bunnen lå en trang til å avvenne folket dets hengivenhet til Erik den hellige ved å påføre hans minne en negativ valør.[3] Parallelt ble det stedvis talt om «Gammel-Sjur» i samme ånd.

Referanser

[rediger | rediger kilde]