Hopp til innhold

Pax Britannica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kart over det britiske imperiet, 1910

Pax Britannica (latin for «Den britiske fred», avledet fra tilsvarende Pax Romana) er en betegnelse på en relativt fredfull periode i Europa (1815–1914), da det britiske imperiet var en sjømakt og kontrollerte flere av de viktigste handelsrutene oversjøisk. Begrepet hører til i en periode av den britiske imperialismen etter slaget ved Waterloo i 1815, som ledet til en epoke med britisk ekspansjon.

I likhet med Romerriket tidligere henviste og begrunnet betegnelsen at det sterkt verdensrike, som Storbritannia, kunne garantere fred ved å diktere sine betingelser på mindre sterke militære nasjoner. På 1900-tallet og tildels på 2000-tallet har USA gjort krav på å fylle den nye betegnelsen med tilsvarende innhold, Pax Americana.

Etter Wienerkongressen fortsatte imperiets økonomiske styrke å utvikle seg gjennom maritim dominans[1] og diplomatisk innsats for å opprettholde maktbalansen i et Europa som manglet en dominant nasjonalstat.[2] I 1906 var Tyskland ansett som det eneste landet som kunne virke truende på imperiets sjømakt.[3]

Pax Britannica ble svekket av nedbrytingen av maktbalansen, som hadde blitt etablert i Wienerkongressen.[4] Forholdet mellom stormaktene i Europa var på bristepunktet. Nedgangen av Det osmanske rikeførte til Krimkrigen, og senere fremveksten av nye nasjonalstater som Italia og Tyskland etter den fransk-prøyssiske krig. Begge disse krigene involverte Europas største nasjoner og hærer. Industrialiseringen av Tyskland, Japan og USA bidro ytterligere til nedgangen av den britiske industrielle overlegenheten utover slutten 1800-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Pugh, s. 83.
  2. ^ Thackeray, s. 57
  3. ^ Herwig s. 48-50
  4. ^ Pugh, s. 90.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]