Hopp til innhold

Nicholas Ridley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nicholas Ridley
Født1500[1]Rediger på Wikidata
Tynedale
Død16. okt. 1555Rediger på Wikidata
Oxford
BeskjeftigelsePrest, teolog Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop av London (1550–1553)
  • biskop av Rochester (1547–1550) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
Pembroke College
Royal Grammar School
NasjonalitetKongeriket England

Nicholas Ridley (født ca. 1500 i Tynedale i Northumberland i England, henrettet 16. oktober 1555 i Oxford) var en engelsk biskop av London som ble henrettet ved brenning på bålet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Nicholas Ridley ble utdannet ved Royal Grammar School, Newcastleand Pembroke College og senere ved University of Cambridge, der han ble tildelt sin mastergrad i 1525.

Prest, professor

[rediger | rediger kilde]

Like etter at Ridley ble ordinert som prest reiste han til Paris for å få sin videre utdannelse.

Etter hjemkomsten til England rundt 1529, ble han ansatt som professor ved Cambridge University i 1534. Rundt denne tiden var det betydelig debatt om pavens overhøyhet i riket. Ridley var godt bevandret på bibelsk hermeneutikk.

Ridley ble utnevnt av daværende erkebiskop av Canterbury, Thomas Cranmer, til å tjene som en av hans feltprester. I april 1538 valgte erkebiskopen Ridley til prest i Herne i Kent. Ridley ble også valgt til Master of Pembroke College.

I 1543 ble Ridley anklaget for kjetteri, men han klarte å motbevise dette. Erkebiskop Thomas Cranmer hadde besluttet å støtte den engelske reformasjonen som oppstod på denne tiden, ved å gradvis erstatte den gamle garde i hans kirkelige provins med menn som fulgte den nye tenkningen.

Ridley ble derfor valgt til biskop av Rochester i 1547, og kort tid etter at Ridley begynte i dette embetet fikk han ordre om at alteret i alle kirkene i hans bispedømme burde fjernes, og i stedet skulle det settes inn bord for å feire den siste nattverden til Jesus.

Ridley ble brent på bålet på grunn av forræderi mot den britiske staten og for å ha støttet Jane Grey som også ble henrettet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124548717, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]