Hopp til innhold

Moscovium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Moscovium
Basisdata
NavnMoscovium
SymbolMc
Atomnummer115
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe15
Periode7
Blokkp
Kjemisk seriemetall (antatt)
Atomegenskaper
Atomvekt299 u
Empirisk atomradiusukjent pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f14 6d10 7s27p3
(antagelse basert på vismut)
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 32, 18, 5
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff (antatt)
Smeltepunktukjent °C
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Moscovium, tidligere kalt ununpentium, er et kunstig framstilt radioaktivt grunnstoff. Det har det kjemiske symbolet Mc og atomnummer 115. Det ble framstilt for første gang i 2003 av et team bestående av russiske og amerikanske forskere i det forente instituttet for kjerneforskning i Dubna i Russland. I desember 2015 anerkjente IUPAC/IUPAP oppdagelsen av fire nye grunnstoff hvorav moscovium var ett av dem. Den 28. november 2016 ble det foreslåtte navnet offisielt godkjent.[1][2]. Moscovium er oppkalt etter Moskva oblast [3].

Moscovium har ingen kjente stabile isotoper. Den mest stabile isotopen kjent pr. 2018 er som har en halveringstid på 220 millisekunder[4].

2. februar 2004 kunne det vitenskapelige tidsskriftet Physical Review C rapportere at et forskningsteam med russiske forskere fra Joint Institute for Nuclear Research i Dubna, Russland, og amerikanske forskere fra Lawrence Livermore National Laboratory, hadde framstilt moscovium og nihonium.

I rapporten kom det fram at forskningsteamet hadde bombardert americium med kalsium, og hadde slik framstilt fire atomer av moscovium (grunnstoff 115). Disse atomene ble brutt ned, mens de avga alfa-stråling, til nihonium (grunnstoff 113) i løpet av anslagsvis 100 millisekund. Disse eksisterte så i 1,2 sekund, før de igjen ble brutt ned til naturlige grunnstoff:

Grunnstoffet hadde fram til juni 2016 det midlertidige navnet ununpentium, en løsning fra International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC). Det er en kvasi-latinisering av grunnstoffets atomnummer 115, fram til et endelig navn er bestemt. Stoffet er også kjent som eka-vismut.

30. desember 2015 kunngjorde IUPAC at et forskersamarbeid som ble innledet i 2010 mellom USA-laboratoriene Lawrence Livermore National Laboratory og Oak Ridge, samt Joint Institute for Nuclear Research i Dubna i Russland, hadde oppfylt kriteriene for oppdagelse av grunnstoff 115 og 117.[5]

Moscoviumatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Man vet foreløpig lite om de kjemiske og fysiske egenskapene, da det bare er framstilt noen få atomer av grunnstoffet. Stoffets plassering i periodesystemet kan imidlertid gi indikasjoner på hvilke kjemiske og fysiske egenskaper det har. Det er forventet å være et metall i fast form ved romtemperatur.

De 5 isotopene som pr. 2018 er kjent, er alle ustabile (og dermed radioaktive): 289Mc med halveringstid 220 millisekunder, 288Mc med 87 millisekunder, 287Mc med halveringstid 32 millisekunder, og 290Mc med halveringstid 16 millisekund. Pr. 2018 er halveringstiden for den femte isotopen 291Mc ikke fastslått.[4]

Moscovium er i sentrum av den tenkte stabilitetsøya. Selv om man ikke har greid å framstille noen stabile isotoper, er det forutsagt ved hjelp av modeller av stabilitetsøya at stabile isotoper kan bli framstilt. De vil i så fall trenge et «magisk nummer» på 184 nøytroner, noe som vil bli 299Mc. De til nå framstilte isotopene har hatt 176 nøytroner (291Mc) på det meste.

CAS-nummer: 54085-64-2

Forekomst

[rediger | rediger kilde]

Moscovium forekommer ikke naturlig, men blir framstilt i laboratorier.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra til forskningsformål, har ikke moscovium noe bruksområde.

Referanser

[rediger | rediger kilde]