Hopp til innhold

Markian

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Markian
Flavivs Marcianvs
Født392
Thrakia
Dødjanuar 457
Konstantinopel
Sykdom
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Romersk senator
  • bysantinsk keiser (450–457) Rediger på Wikidata
EktefelleAelia Pulcheria
BarnMarcia Euphemia
NasjonalitetØstromerriket
GravlagtApostelkyrkja
Regjerte28. juli 450 - januar 457
DynastiTheodosiske
ForgjengerTheodosius II
EtterfølgerLeo I

Flavius Marcianus eller Markian (født 392, død 27. januar 457) var keiser av Østromerriket fra 450 til sin død.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Markian ble født i Trakia eller i Illyria. Han tilbrakte sine første år som en ubetydelig soldat og tjenestegjorde i 19 år under generalene Ardaburius og Aspar, og deltok i krigene mot perserne og vandalene. I 431 ble han tatt til fange av vandalene i kampene nær Hippo Regius og ført fram for vandalenes konge Geiserik og ble frigitt ved at han sverget på å aldri igjen kjempe mot vandalene.

Gemal for keiserens søster, keiser

[rediger | rediger kilde]

Etter de før nevnte generalers innflytelse ble han kaptein for vaktstyrken. og steg deretter i rank til tribun og senator. Ved Theodosius IIs død ble han valgt til gemal for den avdødes søster og etterfølger, Aelia Pulcheria, og kalt til å styre et rike som var tungt belastet og nødstedt etter hunernes herjinger.

Etter å ha blitt keiser nektet Markian å fortsette å betale den ydmykende tributten til hunerkongen Attila som tidligere var blitt betalt for å unngå angrep på riket. Ettersom Attila innså at han ikke ville klare å erobre Konstantinopel vendte han seg mot vest og invaderte Gallia (Frankrike) i 451 og Italia i 452 og etterlot Markians rike til seg selv.

Stabilisering av riket

[rediger | rediger kilde]

Markian reformerte finansene, slo ned på ødselhet, og befolket forlatte områder. Han drev tilbake angrep fra Syria og Egypt i 452, og slo ned forstyrrelser på den armenske grense i 456. En omtalt hendelse i hans regjeringstid var konsilet i Kalkedon i 451 hvor han meglet mellom to teologiske skoler.

Ignorerte vestriket?

[rediger | rediger kilde]

Markian ignorerte stort sett alle anliggender i Vestromerriket, og etterlot rikets vestlige halvdel på gyngende grunn. Han gjorde ingenting for å komme Vesten til unnsetning mot Attilas horder, og han holdt tilsynelatende sitt ‘løfte’ til vandalenes konge Geiserik. Selv da vandalene herjet Roma i 455 gjorde han tilsynelatende ingenting.

I den senere tid rr det blitt argumentert av noen historikere at Markian kanskje likevel var mer aktivt involvert i å komme Vesten til hjelp enn hva historikerne tradisjonelt har ment, og at Markians fingeravtrykk kan bli funnet på de hendelser som ledet opp til og inkluderte Attilas død.[1]

Kort tid før Attilas død i 453 var stridighetene mellom ham og Marikan blusset opp igjen, men den mektige hunerkongen døde før åpen krig brøt ut. Markian hevdet at han så Attilas bue bli brukket foran ham i en drøm, og noen få dager senere fikk han ord om at hans store fiende var død.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Markian døde i 457 av sykdom, muligens fra koldbrann som han fikk under en lengre reise. Til tross for hans kortvarige regime og hans passivitet overfor Vesten er Marikan likevel blitt ansett som en av de bedre av de første bysantinske keiserne. Den østlige ortodokse kirke har anerkjent ham og hans kone Pulcheria som helgener og de feires den 17. februar.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Babcock, Michael A. (2005): The Night Attila Died: Solving the Murder of Attila the Hun, Berkley Books



Østromersk keiser
Theodosiske dynasti
Forgjenger:
Theodosius II
450457 Etterfølger:
Leo I
Østromerriket