Hopp til innhold

Keiser Xianzong av Tang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Keiser Xianzong av Tang
Født778[1][2]Rediger på Wikidata
Død820[1][2]Rediger på Wikidata
Xi'an
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
Ektefellekeisermor Guo[3]
Dowager Zheng
Meiren, of the Ji clan
Guo Shi[3]
FarKeiser Shunzong av Tang[3]
MorDowager Wang
Søsken
36 oppføringer
Li Daizonger
Li Chang
Li Zixu
Li Shi
Princess Linru
浔阳公主 (唐顺宗)
Li Mou
Princess Puyang
Li Shi
Li Shi
Li Shi
Princess Shaoyang
Princess Ping'en
Li Shu
Li Hong
Li Xun
Li Qiu
Li Jing
Li Zong
Li Chou
Li Lun
Li Wei
Li Zong
Li Shan
Li Xun
Li Yue
Li Shen
Li Jie
Li Ji
Li Qi
李绰
Li Hun
Li Wan
Li Xiang
Li Ji
李謜
Barn
39 oppføringer
Keiser Muzong av Tang[3]
Keiser Xuānzong av Tang[3]
Li Wu[3]
Princess Yong'an
Li Ke[3]
Li Ning[3]
Li ?[3]
Li Kui[3]
Li Xin[3]
Li Xun[3]
Li Xie[3]
Li Yue[3]
Li Cong[3]
Li Ti[3]
Li Yun[3]
Li Zhui[3]
Li Yin[3]
Li Jing[3]
Li Dan[3]
Li Tan[3]
Li Yi[3]
Li Shi[3]
Princess Yining
Princess Taihe
Li Shi[3]
Princess Xuancheng
Princess Pukang
Li Shi[3]
Princess Yongjia
Princess Yongshun[3]
Princess Qiyang Zhuangshu[3]
Princess Nankang[3]
Princess Zhenning[3]
Li Shi[3]
Princess Hengyang
Princess Gui
Li Mou[3]
Li Shi[3]
Li Mou[3]
NasjonalitetTang-dynastiet[3]
GravlagtFengxian[3]

Keiser Xianzong av Tang eller Tang Xianzong (forenklet kinesisk: 唐宪宗; tradisjonell kinesisk: 唐憲宗, født 778 i Det østlige palass i Chang'an i Kina, død 14. februar 820) var keiser i Tang-dynastiet i Kina, fra 806 til 820.

Han regnes som den mest betydelige av keiserne i den senere del av Tang-perioden.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Tang Xianzong var sønn av prins Li Song, og hadde fødenavnet prins Li Chun. Li Chuns bestefar, keiser Tang Dezong, hadde i sin regjeringstid forgjeves forsøkt å få kontroll med de de facto selvstendige militærguvernørene i de nordøstlige deler av Kina. De hadde fått denne høye graden av uavhengighet som følge av An Lushan-opprøret. Men det sene Tangdynastiets notoriske pengemangel forhindret videre fremgang, slik at disse militærherskerne måtte tolereres i sine stillinger.

Mot slutten av sin regjeringstid vant keiserens yndlinger, særlig mange evnukker, en beherskende innflytelse over statsstellet. Mot dette oppstod det en opposisjon som flokket seg om Li Chuns far Li Song. Denne reformkonfucianske bevegelsen krevde en omfattende forfatningsreform for å få slutt på den endeløse kompetansekrangel mellom keiserens yndlinger og det regulære hoffbyråkratiet.

Etter Dezong kunne Li Song regjere som keiser Tang Shunzong i åtte måneder, inntil han selv døde av sykdommer. Kronprins Li Chun ble nå ny keiser, med navnet Xianzong. Noe av det første han gjorde, var å forvise lederne av reformpartiet. Blant dem var fremragende lærde embedsmenn som Liu Zongyuan og Li Yuxi.

Den utenrikspolitiskew situasjon ved begynnelsen av Xiangzongs regjeringstid var gunstig. Tibetanerne, som det var kommet til stridigheter i 750-årene, var nå nærmest omringet i og med kinesernes allianser med uigurene og kongeriket Nanchao, slik at de ikke lenger var i stand til å føre noen større felttog mot Keiserkina. Xianzong utnyttet situasjonen til å konsentrere seg om problemet med provinsenes militærguvernører. I 806 nektet han å anerkjenne den nye guvernøren av Vest-Sichuan, Liu Pi, og beseiret han mot slutten av samme år med en hær som for det meste stod under evnukkers kommando. Noen måneder senere begynte krigen mot guvernøren av Zhexi, Li Qi, som hadde vegret seg mot å innfinne seg i hovedstaden. Også her oppnådde keiseren en rask seier. Li Qi ble offer for en intrige blant sine egne tilhengere.

I årene fra 810 til 814 gjennomførte Xianzong en rekke fiskalreformer for å styrke hoffets finanskraft. I 812 underkastet den nye guvbernør av Weibo seg keiseren frivillig. De påfølgende år så kamper i Hebei og Huaixi. Disse stridighetene dro ut, og belastet statskassen i betydelig grad. Først i 818 var alle festninger langs Huaielvens øvre løp erobret. I 819 ble Shandong erobret, og samtidig kom man til en minnelig overenskomst med krigsherren av Hebei.

Den reformkonfucianske høylærde Han Yu beundret keiser Xianzong for han enhetsarbeid, og gav ham tilnavnet Østens oppadstigende sol.

Allerede under Xianzongs etterfølger Muzong begynte det å knake i rikets sammenføyninger. Denne tendensen skulle bare styrke seg i årtiene fremover.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Trove, oppført som Tang Xianzong, Trove person-ID 1427518, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Emperor of China Tang Xianzong, FAST-ID 369418, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Rainer Hoffmann, Qiuhua Hu: China. Seine Geschichte von den Anfängen bis zum Ende der Kaiserzeit. Freiburg 2007. ISBN 978-3-7930-9499-9
Forgjenger  Keiser av Kina (Tang-dynastiet)
806820
Etterfølger