Hopp til innhold

Atopisk eksem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Atopisk dermatitt
Område(r)Dermatologi
Symptom(er)Allergisk reaksjon,[1] dermatitt[1]
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeL20
ICD-9-kode691
ICPC-2S87
OMIM603165
DiseasesDB4113
eMedicine762045, 1049085, 911574, 1197636
MeSHD003876

Atopisk eksem kalles også atopisk dermatitt eller barneeksem og er en kronisk, kløende hudsykdom, som er knyttet til de andre atopiske sykdommene astma og allergisk snue. En person med atopisk eksem kalles for atopiker.

Ordet «atopi» henspiller på en «annerledes» reaksjon, det vil si den allergiske reaksjon hos personer som har atopisk eksem.

Om sykdommen

[rediger | rediger kilde]

Atopisk eksem er den vanligste typen eksem hos barn, den kalles også barneeksem eller vintereksem. Den starter ofte med intens kløe. Grunnen til at huden blir tørr er at den produserer for lite fett.

Spedbarn kan ha atopisk eksem hvor som helst på hudoverflaten, med unntak av baken. Ofte ses utslettet som 5-kronestore flekker. Eksemet er tørt, rødt og flassende. Utslettet blir ofte væskende hvis bakterier slår seg ned i eksemet. Småbarns utslett ser likedan ut, men har ofte mistet det flekkvise preget. Nå er det bøyefurene som oftest er angrepet. Vanligst er utslett på halsen, albubøyen, håndledd, knehaser og ankler. Voksnes utslett er tørt og flassende som hos barna, og som hos barna blir huden fortykket hvis vedkommende klorer mye på stedene som klør.

Hos mennesker med atopisk eksem ser man ofte allergiske lidelser som astma, høysnue og matallergi.

Atopisk eksem starter oftest allerede i barneårene og kan vare ved gjennom voksen alder.[2] For noen kommer eksemet periodisk, varer en tid, hos enkelte opptil flere år, for så å bli borte igjen.[3] Man anslår at 75% av barn som har atopisk eksem, blir bedre når de når voksen alder, mens problemene varer ved hos 25%.

15 prosent av norske barn har atopisk eksem i kortere eller lengre perioder av barndommen. De fleste vokser sykdommen av seg, men to prosent av befolkningen beholder sykdommen i voksen alder. Forekomsten av atopisk eksem har økt kraftig de siste 30 årene.

Eksemet starter gjerne med tørre hudområder i kinnene ved tre måneders alder. Eksemet vil kunne bli rødt og væskende som klør. Når barna blir eldre, vil utslettet være mest fremtredende på bøyesiden av ledd, spesielt knær og albuer. Hos tenåringer og voksne vil utslettet oftest forekomme i ansiktet, nakke/hals og hender. Dette eksemet væsker lite, men det er som regel kronisk med tørre oppklorte, tykke hudpartier.

Hudplager

[rediger | rediger kilde]

Huden hos en person med atopisk eksem er tørr og klør lett. Atopikere har en hud som er mer følsom og ofte mindre motstandsdyktig. Ved uttalt kløe blir huden enda tørrere og mer skjellende. Kløen kan hos noen gi en generell uro, særlig om natten. Noen får det man kaller fiskehud grunnet mye kløing. Kløe er da også det mest plagsomme symptomet.

Årsaken til atopisk eksem er ukjent, eksemet kan forstås som et uttrykk for at samspillet mellom immunapparatet, huden og miljøet ikke fungerer normalt. En kombinasjon av arv og miljøfaktorer er grunnlaget for sykdommen.

Atopisk eksem er ikke en allergisk sykdom, men kan i noen tilfeller forverres av allergier.

Det er umulig å få nevrodermatitt ved kontakt med en syk person. Årsakene til sykdommen ligger i pasienten selv, da sykdommen oppstår av endogene årsaker.[4][trenger bedre kilde]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Det er to innfallsvikler for behandlingen. Årsaksrettet behandling tar sikte på å identifisere forverrende faktorer og redusere disse, mens symptomatisk behandling som går ut på å motvirke betennelsesreaksjonen i huden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b (på en) Disease Ontology, 27. mai 2016, Disease Ontology-ID DOID:3310, Wikidata Q5282129, http://purl.obolibrary.org/obo/doid.owl 
  2. ^ Atopic dermatitis (eczema), besøkt 23. mai 2013
  3. ^ Atopic Dermatitis Symptoms, Diagnosis Arkivert 16. juni 2013 hos Wayback Machine., besøkt 23. mai 2013
  4. ^ «Neurodermatitt - behandling, årsaker, symptomer hos voksne og barn.». Arkivert fra originalen 3. februar 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]