Hopp til innhold

Baltikum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «De baltiske statene»)
Baltikums plassering i Europa, fra nord er det Estland, Latvia og lengst sør Litauen
Språkgrupper i området
  Nordgermansk (Island og Skandinavia)
  Østersjøfinske språk (Finland, Estland)
  Baltiske språk (Latvia, Litauen)

Baltikum (muligens av baltisk baltai (baltere) «de hvite») er en region som utgjøres av de tre nasjonene Estland, Latvia og Litauen, med cirka 175 000 km² og 6 millioner innbyggere. Den ligger langs østbredden av Østersjøen (også kalt Det baltiske hav) og grenser i øst mot Russland, i sørøst mot Belarus, og i sør mot den russiske oblasten Kaliningrad og Polen.

De tre landene er demokratiske republikker og medlemmer av Europarådet, EU og forsvarsalliansen NATO. Baltikum regnes ifølge FN som en del av Nordlige Europa sammen med Norden og De britiske øyer.

Land: Folketall Areal km² Hovedstad Språk
Litauens flagg Litauen 2 886 515 65 286 Vilnius Litauisk
Latvias flagg Latvia 1 871 882 64 594 Riga Latvisk
Estlands flagg Estland 1 366 491 45 335 Tallinn Estisk
Sum 6 124 888 175 215

De baltiske statene ble okkupert og annektert av Sovjetunionen under andre verdenskrig, men etter Sovjetunionens fall i 1991 har de gjenoppstått som selvstendige nasjoner. Historisk regnes også Øst-Preussen med til Baltikum, men dette området ble delt etter andre verdenskrig og inngår nå i henholdsvis Polen og som Kaliningrad oblast som nå er en eksklave tilhørende Russland.

Baltikum har tradisjonelt stått sentralt for all handel i denne delen av Europa, og regionen er i dag i ferd med å vinne tilbake denne posisjonen. Estland, Latvia og Litauen har siden Sovjetunionens fall hatt høyere økonomisk vekst enn andre land i Europa.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]

Baltia (Ba'ltia) ble først nevnt av den greske forfatteren Xenofon av Lampsakos som en enorm øy, som ligger tre dagers reise fra kysten av Skytia. Andre greske forfattere nevner et annet Baltia liggende på vestkysten av Schleswig eller Holstein, muligens med henvisning til en av øyene Sylt eller Helgoland. Den romerske forfatteren og naturfilosofen Plinius den eldre snakker også om en øy som heter Baltia. I nyere tid har det blitt antatt at med dette navnet ble det referert til den skandinaviske halvøy, snarere enn Samland på den prøyssiske kysten, nordvest for dagens Kaliningrad.[1]

I Adam av Bremen (1000-tallet) forekommer navnet Det baltiske hav (av lat. Mare Balticum) for Østersjøen. Navnebeskrivelsene Baltia og Balticum kommer sannsynligvis fra samme rot som det latinske ba'lteus, som betyr «belte». Adam av Bremen mener at Det baltiske hav (altså Østersjøen) har fått navnet sitt fordi det er formet som et belte. Ifølge en annen tolkning kan navnet Mare Balticum også tolkes som havet som nås ved å seile gjennom et belte (med referansene til Storebelt, Lillebelt eller Fehmarnbelt).[1]

Språklig sammensetning

[rediger | rediger kilde]

Esterne lengst i nord taler estisk, som er et østersjøfinsk språk. Latvierne og litauerne, som utgjør områdene for det sørligste baltiske folket, taler baltiske språkene latvisk og litauisk. Dette er to språk som innbyrdes er omtrent like forståelige seg imellom som norsk og tysk.

Selv etter Sovjetunionens fall er det fortsatt mange etniske russere bosatt i Baltikum, og disse snakker primært russisk. Litauen har også en polsktalende minoritet. Estland og Latvia hadde en tysktalende overklasse, men denne forsvant etter andre verdenskrig. Minoritetsspråkene estlandssvensk og livisk er gått ut av bruk.

Nasjonsflaggene i Baltikum

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Project Runeberg (2004) Ba'ltia i Nordisk familjebok (2. utgave, 1904)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]