Leinster: Forskjell mellom sideversjoner

Leinster
Laighin eller Cúige Laighean
Leinster lokalisert i Irland
Land		Irland
Provins		Leinster
Areal		19 801 km²
Befolkning		2 858 501 (2022)
Bef.tetthet		144,36 innb./km²
Posisjonskart Leinster Leinster (Irland)
Leinster 53°20′52″N 6°15′35″V
Leinster på Commons

Leinster (irsk: Laighin eller Cúige Laighean)^[1] er en av Irlands provinser fire provinser, og ligger øst i Irland. Provinsen omfatter de gamle kongedømmene Mide (anglifiserte Meath), Leinster og Osraige. Etter den normanniske invasjonen av Irland fra 1100-tallet, fusjonerte de historiske «femdelene» av Leinster og Mide gradvis, hovedsakelig på grunn av virkningen av anglo-normanniske The Pale rundt Dublin, som gikk over begge deler, og dannet dermed den nåværende provinsen Leinster. De gamle kongedømmene ble delt inn i en rekke grevskap for administrative og rettslige formål. I senere århundrer har lokal myndighetslovgivning ført til ytterligere underinndeling av de historiske grevskapene som er grevskapene Carlow, Dublin, Kildare, Kilkenny, Laois, Longford, Louth, Meath, Offaly, Westmeath, Wexford og Wicklow. Provinsens flagg viser en gyllen harpe mot en mørk grønn bakgrunn. Harpen er et gammelt irsk symbol, som blant annet har blitt brukt på mynter siden middelalderen, og oppfattes også som et nasjonal symbol for hele Irland.^[2][3]

Leinster har ingen offisiell funksjon for lokale myndigheter. Imidlertid er det en offisielt anerkjent underavdeling av Irland og er oppført på ISO 3166-2 som en av de fire provinsene i Irland. «IE-L» tilskrives Leinster som landets underavdelingskode. Leinster hadde en befolkning på 2 858 501 i henhold til de foreløpige resultatene av folketellingen i 2022, noe som gjør den til den mest folkerike provinsen i landet.^[4]

Det irsk-gæliske kongeriket Leinster før 1171 var betydelig mindre enn dagens provins, og omfattet vanligvis ikke bestemte territorier som Meath, Osraige eller de norrøne byene Wexford og Dublin.

Den første delen av navnet Leinster stammer fra Laigin, navnet på en stor irsk folkestamme som en gang bodde i området.^[5] Den siste delen av navnet stammer enten fra det irske tír, «tørt land (i motsetningen til innsjø)^[6] eller fra det norrøne staðr, som begge oversettes som «land» eller «område». Norrøne staðr tilsvarer moderne norske «sted» som henviser til et avgrenset område.^[7]

Den irske overkongen Úgaine Mór, som tradisjonen hevder bygde bygdeborgen og det sermonielle Dún Ailinne, nær Kilcullen i grevskapet Kildare, forente stammene i Leinster.^[8] Han er en sannsynlig, men usikker, kandidat som den første historiske kongen av Laigin (Leinster) på 700-tallet f.Kr. En gang i tiden 175/185 e.Kr., etter en periode med borgerkriger i Irland, gjenopprettet den legendariske Cathair Mór kongeriket Laigin.^[9] Den legendariske Fionn mac Cumhaill (anglifisert som Finn Mac Cool), bygde visstnok en borg ved den vulkanske høyden Hill of Allen (Cnoc Almaine) på kanten av Bog of Allen, en stor, opphøyd, torv-myr sentralt på Irland.^[10]

På 300- og 400-tallet e.Kr., etter at romerske Magnus Maximus hadde forlatt Britannia i 383 e.Kr. med legionene sine, og etterlot et maktvakuum, slo nybyggere fra Laigin seg ned i nordlige Wales, nærmere bestemt i de områdene som nå heter Anglesey, Carnarvonshire og Denbighshire.^[11] I Wales etterlot noen av de irske nybyggerne fra Leinster navnet sitt på Llŷn-halvøya i Gwynedd, som har sitt navn fra Laigin.^[12]

På 500-tallet erobret de framvoksende stammeklanen Uí Néill i Connacht områdene Westmeath, Meath og Offaly fra Uí Enechglaiss og Uí Failge fra Laigin.^[13] Overkongen i Uí Néill forsøkte å kreve Boroimhe Laighean (storfe som økonomisk verdi) fra Laigin på den tiden og med dette ble deres tradisjonelle fiender.

På 800-tallet hadde herskerne i Laigin delt seg i to dynastier:^[14]

• Det nordlige Leinster-dynastiet: Murchad mac Brain (død 727), konge av Uí Dúnlainge og felles leder for Laigin
• Sørlige Leinster-dynastiet: Áed mac Colggen (død 738), konge av Uí Cheinnselaig, og felles leder for Laigin

Etter at den siste Kildare-baserte kongen av Laigin døde, Murchad Mac Dunlainge, i 1042,^[15] gikk kongedømmet til Leinster tilbake til Uí Cheinnselaig basert i sørøst i dagens grevskap Wexford.^[16] Alel de senere kongene av Leinster kom deretter fra det sørlige dynastiet.

Leinster omfatter de utvidede det engelsk «The Pale», områder som var kontrollert fra Dublin, på begynnelsen av 1600-tallet. De tre andre provinsene hadde sine egne regionale maktområder, basert på en walisisk administrasjonsmodell, i teorien om ikke faktisk, fra 1570- og 1580-årene til 1670-tallet, og ble ansett som adskilte enheter. Gradvis innbefattet «Leinster» begrepet «The Pale», ettersom kongeriket ble pasifisert og forskjellen mellom det gamle området The Pale og den langt større provinsen, nå også under engelsk administrasjon, ble langt mindre tydelig.^[17][18]

Utvidelsen av provinsen skjedde ved at området som utgjorde det gamle kongeriket Mide og omfattet store deler av dagens grevskaper Meath, Westmeath og Longford med fem vestlige baroniene i grevskapet Offaly.^[19] Lokale herredømmer ble innlemmet under Huset Tudors erobring av Irland og påfølgende ordninger med engelske og skotske nybyggere.^[20]

Andre grenseendringer omfattet grevskapet Louth, offisielt fjernet fra Ulster i 1596, baroniene Ballybritt og Clonlisk (tidligere Éile Uí Chearbhaill i grevskapet Tipperary) i Munster som ble en del av Leinster i 1606, og «landene i Ballymascanlon» overført fra Armagh til Louth rundt 1630. Provinsgrensene ble tegnet på nytt av Oliver Cromwell av administrative og militære årsaker, og sognene Annally og Lusmagh i Offaly, tidligere en del av Connacht, ble overført i 1660.

De siste store grenseendringene innenfor Leinster skjedde med opprettelsen av grevskapet Wicklow (1603–1606),^[21] fra land nord i Carlow (som tidligere strakte seg til havet) og det meste av det sørlige Dublin.^[22] Senere og mindre endringer omhandlet «øyer» i et grevskap for et annet. På slutten av 1700-tallet så Leinster ut som vist på kartet ovenfor fra 1784.

Med en befolkning på 2 858 501 fra og med 2022, er Leinster den mest folkerike provinsen i Irland . Dublin er den eneste offisielle byen i provinsen, og er den desidert største bosetningen.^[23]

(en) Leinster – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• CSO Irish Regional Income/GDP 2004 Report